Årbok for Senja 2016
Årbok for Senja 2016, den 45. årgangen, er klar for salg.
Årets bok er svært allsidig, og inneholder artikler og fortellinger av historisk karakter fra såvel eldre som nyere tid.
For første gang får vi historia om Anton Nilsen, unggutten fra Bjarkøy som fartet verden rundt før han hamnet som væreier på Hallvarsøy. På den lange reisa var han innom såvel «perlehandel» i Amazonas, som en lukrativ geskjeft i Australia som er en av de mørkeste kapitlene i vestens historie på kontinentet.
Iår slipper vi til prost Holmboes på Tranøya sin versjon av livet på øya, ført i pennen av Louise Holmboe. Vi får også høre om unggutten Eilert fra Dyrøy som på tross av sin vanskelige start i livet endte på Bogstad, Væckerø og Jarlsberg gods.
Inge Arnesen fortsetter sine meget interessante tolkninger av stadnamn rundt Senja, iår er det naturnamn på Nordvest-Senja han har tatt for seg.
Kjetil Renland forteller om Torgeir Renlands allsidige liv, Aud Gjengedal Pedersen om Ingebrigt Pedersen Botten, Terje Meyer Nilsen om gården Huselva på Nord-Senja, Reidar etterlot seg flere fortellinger fra Medfjordvær, Maldevin Hansen forteller om sævel sykeskyss i høststorm som marinefartøyet «Molde»s forlis i Sandsvika.
Lill-Karin Elvestad tar for seg gamle klær, og vi fortsetter med godbiter fra Trond Dragøys livsverk om Nord-Norske dialektord.
Et lite nevnt drama på Lopphavet der m/s «Senjagutten» gjorde en stor og farlig innsats blir beskrevet av Eldar Stokmo, og Rina Skoglund forteller om sin egen «Ei helt alminnelig bestemor».
Vi finner dikt av Ronny Trælvik og Kato Løvstad, og mange mindre fortellinger fra tidligere tider, samt at gamle værmerker også har fått sin plass.
Håkjerringa har fått ny oppmerksomhet, og vi bringer sogneprest Elling Rostedts grundige artikkel om Håkjerringfiske på slutten 1700-tallet.
Redaktør er som i de siste år Helge N Nilssen. Med seg i redaksjonen har han Jann-Oskar Granheim, som også har ansvaret for layouten.
Årboka i tall
5000 liter kaffe
og litt ainna godt i koppen
45 årganger
og mange i vente
45.000 solgte bøker
sånn cirka
100% fornøyde kunder
D e nesten heilt sainnt
Tidligere historier
-En juli morgen i 1797 ankommer den nye presten Tobias Brodkorb Bernhof Tranøya.
Med seg hadde han en kvinne som måtte være minst 30 år eldre enn han. Hun snakket dansk og hadde altså kommet langt sørfra, men nå kom de nordfra, fra Finnmarken.
Folk hadde hørt at presten ikke var gift, så hvem var kvinnen?
Et eventyr som ikke er et eventyr. Les den fasinerende historie om livet til prestedatteren
Anna Catharina Juel. I fem år bodde hun på Tranøya, men hennes historie startet på
Jylland i 1738 og endte på fattighuset i Trondheim i 1809.
Historien om Anna Catharina Juel finner du i Årbok for Senja 1982/1983. Kjøp den i vår nettbutikk.
På sin 70-års dag ble Leonhard Nilsen hyllet som den pioneren han var, både for nordnorske fiskerier og for den enorme betydningen han hadde for Harstad. Så blir han glemt. Mannen som gjorde Harstad til sildesenter i Nord-Norge og dermed la grunnlaget for at Harstad fikk bystatus. Hvem var Leonhard Nilsen og hva gjorde han så spesiell?
Les historien, skrevet av hans oldebarn Per Holst-Roness, i Årbok for Senja 1995. Kjøp den i vår nettbutikk.
I sin historiske hovedoppgave «Harstad-Fra strand-sted til by. 1870-1904» skriver
Magnar Pettersen at det var tre ting som gjorde Harstad til by: Et mekanisk verksted (Kaarbøe), en dampskipsflåte og firmaet Leonard Nilsen
De eldste utgavene av Årbok for Senja er utsolgt for lengst. Vi kan lese innholdsfortegnelsen i «oversikt artikler Årbok for Senja». Om noen ønsker å vite litt mer om hva de tidligste årgangene inneholdt, så er det en årbok-kavalkade for de 24 første årgangene i Årbok for Senja 1996. Om starten på Årboka kan vi blandt annet lese: Året 1972 er et sterkt år. De politiske kampene føltes og hørtes. Fraflyttingen fra utkantgårdene var godt i gang og den store EF-kampen sto- og nei-folket vant. Noe hadde ulmet inne i oss, trangen til å presentere vårt eget folk hadde grodd frem. Og et kulturhistorisk skrift ble født. 1972 var det året den aller første Årbok for Senja ble utgitt.
Les litt av hva den inneholdt i Årbok for Senja 1996. Kjøp den i vår nettbutikk.
Johan O.Sørlie var første postbud på indre Senja, ei svært krevende postrute. Vi kan lese om mang en strevsom tur i allslags vær. Han Johan hadde også skrevet ned litt om menneskene på postrute si; «Det var bare de som jeg var særs fortrolig med, eller sto i vennskapsforhold til, at jeg nå vil minnes med noen ord: John Andreassen, Nord-Laukhella som var en elskverdig og intelligent mann. Det var i sannhet ei hyggelig stund, kver gang jeg hadde tid og høve til å treffe og ha en liten samtale med han. Erikka, Olse, Elvebakken var ei stillferdig, gavmild og edel kvinne som endog på sitt dødsleie hadde omsorg for postmannen.»La han få mat og kaffe kver gang han kommer hit», sa hun» Les om flere av menneskene han traff både på Laksfjordruta og på Nord-Senjaruta, i Årbok for Senja 2014. Kjøp den i vår nettbutikk.
I Årbok for Senja 2015 kan vi lese en uhyre interessante artikkelen skrevet av den pensjonert amanuensisen i tysk ved NTNU Inge A Arnesen. Han tar opprinnelsen til kjente stedsnavn tilbake til tida før norrønt språk oppsto rundt 6-700 år e.Kr. Med utgangspunkt i datidens språk, germansk, får svært mange stedsnavn en helt annet betydning enn den som ligger til grunn for dagens tolking. Et eksempel fra artikkelen:Kaperdalen. På gammelfrisisk (se kilder) finner vi kâpere = kjøper: kâp = kjøp, handel, byttehandel. Dette tilsvarer germansk kaupo og gammelnorsk kaup , og er trolig opprinnelsen til ordet kaper= fribytter, priviligert sjørøver og svensk Kap = fangst, bytte. Ordet kaper kan altså ha (hatt) betydningen «fredelig (bytte) handel» og har også vært brukt som kamuflasje og dekknavn for røvervirksomhet. Kaperdalen som møteplass for byttehandel mellom germanerne fra yttersida og (svenske?) samer fra innersida? «Byttehandeldalen». Les mange flere spennende tydinge av stedsnavn på Nord-Senja i Årbok for Senja 2015. Kjøp den i vår nettbutikk.