Årbok for Senja 2019

kr 100

Kategori:

Beskrivelse

Den 48. utgaven av Årbok for Senja kom i handelen 22. november. Heilt sia den såg dagens lys i 1972, har den populære lokalhistoriske årboka for Senjaregionen kommet ut årlig i starten av mørketida.
Boka har alltid hatt et variert innhold med utgangspunkt i Senjaregionen, – noe som også gjelder iår.
Den favner fra hekseprosesser på Senja, – til skriveråd for dagens senjamål.

Mariell Johansen har beskrevet en nokså ukjent del av hekseprosessene på 1600-tallet, der hun påviser at Senja var sentral på fleire måter.
Hans Peder Pedersen er en rutinert historieskriver og mangeårig bidragsyter. Han forteller i ord og flotte bilder om Kjerringberget, – «Det majestetiske og sagnomsuste grensefjellet mellom nord og sør i Torsken», og Reidun B Nesset ved museet Anno forteller om de første innvandrerne fra Østerdalen til Senja.

Helge Stangnes forteller om «Jenta i Trettevoll-åkeren», om barn med et litt spesielt funn under potetopptakinga, og Terje Meyer Nilssen fortsetter beretningene fra sin barndom på Senja. I år er det «Kjetta på Veilund» han forteller om. I tillegg får vi for første gang høre om et aldri så lite under på havet i 1945.

Troll Hellemo kommer med fleire småfortellinger fra sin barndom, og Åge Ingbert Tobiassen reiser østover for å finne opprinnelsen til en av russefangene som måtte bøte med livet i fangeleiren i Senjehesten. Det blir ei interessant reise i såvel tid som sted.

Vi ramser ikke opp alt, – i tillegg finnes fleire småfortellinger og innslag. Endel stadnamn på Senja er trukket fram. Redaktøren forteller om «Propellmerra og andre alminnelige dyr innpå Stonglandet», samt påpeker at Eilert Sundt i sine skrifter feilplasserte senjabåtbyggern Omund fra 17-1800-tallet på feilt sted i Norge.

Svein Torgersen forteller om torving på Rødsand og vidervedigheter med bruk av en «firarstreng», og Helge Stangnes kommer med to hittil ikke utgitte dikt.