Årbok for Senja

Senja sin hukommelse

Årbok 2021 er i salg!

Årbok for Senja 2021 er her!

 

Bortsett fra tre dobbelnumre på 80-tallet, har Årbok for Senja kommet ut hvert år siden 1972. Årets utgave er nr 50 i rekka, og til neste år kan årboka som Hans Kr Eriksen på Stonglandseidet grunnla feire sitt 50-års jubileum.
Bortsett fra to korte avbrekk, var han redaktør fram til 1999. Etter dette har Helge N Nilssen hatt dette ansvaret etter å ha «vikariert» i to år på nittitallet.

Årboka har i alle år holdt seg til grunntanken, -å være ei lokalhistorisk årbok med svært variert innhold skrevet av såvel legmann som fagmann.
Årets holder seg til dette. Innholdet varierer fra Linda Pedersens gripende beretning om det dramatiske raset i Fjordgård i 1958, til Oddmund Isaksen nærmest burleske fortellinger, – for det meste fra sine unge dager sørst på Senja.

Før hun gikk bort i år, skreiv mangeårige bidragsyter Aud Gjengedal Pedersen om «Tragediens år i Hillesøy 1855 og før», da bl.a. havet røvet til seg selveste jordmora i Hillesøy kommune.

Helge Stangnes har i alle år vært en trofast bidragsyter, og i årets bok kommer han med to nye dikt, samt ei fortelling om sin deltakelse på det legendariske vintersildfisket i 1952 og 1953.
Han forteller også om hvorfor blindskjæret «Holmeflua» skiftet namn til «Daumannsflua».

Terje Meyer Nilssen kommer også iår med betraktninger fra sine år som «småglunt» på Senja, og Anders Eide skriver om Johan Magnus Eide som sammen med sin kone Ingeborg Anna kom til Torsken og bygde opp «Eidebrygga».
Trond Hellemo er en dyktig forteller, og vi finner flere av hans «stubber» i årets bok.

Til Sør-Senja fra Andøya kom kraftkaren Peder Eliassen, som når han ikke var på fiskebruksarbeide i Gryllefjord eller var travelt opptatt på småbruket på Lanes, satt med ved kjøkkenbordet og dyrket sin store lidenskap. Det finnes godt over et halvt tusen malerier fra hans pensel.

Det var flere kraftkarer. Osvald Iversen forteller om han «Edvard», den storvokste karen som måtte avbryte sin tømmerhoggerkarriere i Canada for å komme heim og hjelpe sin tuberkuloserammede familie med slåttonna. Det var ikke friske mannfolk igjen for å berge seg mot vinteren.

Ellers i boka finner vi Truls Nilsens betraktninger rundt fortid og nåtid på gamle Tranøy kirkested, samt flere historiske tekster. Og Steinar Nymo øser av den tilsynelatende utømmelig kilden av ordtak på Senja. Og sist, men ikke minst, – får vi en fortsettelse fra Trond Dragøys store arbeide med å samle og tyde nordnorske dialektord.

Endel stadnamn på Senja har mista sin opprinnelige betydning, og såvel dagens «Bryggerhaug» som «Abborselva» i Blyfjord får sitt pass påskrevet.

Boka inneholder som vanlig mye bilder, – bl.a. får vi flere av Oddbjørn Svendsens bilder fra Mefjordvær på sekstitallet.

Boka gis ut av Senja Historielag, og Jann-Oskar Granheim fortsetter sitt mangeårige virke med produksjon og utseende.
Årets bok er på 132 sider, der trofaste annonsører og støttespillere står for de aller siste.
Forsidebildet kommer iår fra Dag Arild Larsen.